samarbeidspartnere /  støttespillere

Neste konsert:
(med forbehold om endringer)

lørdag 2. november 2024

 kveldsblues kl. 21.00 - ca. 23.00 på Gregers Live

Monster Mike Welch (US)

Billetter:

Ordinær: kr. 300

Medlem: kr. 250

Monster Mike Welch

Med over tre tiår med turné og innspilling under beltet, er den Boston-baserte bluesgitaristen Monster Mike Welch en erfaren veteran fra den internasjonale bluesscenen.

Han fikk kallenavnet "Monster Mike" av skuespilleren/Ghostbuster Dan Aykroyd i en alder av 13 år, og har siden skåret ut en nisje som en svært dyktig og etterspurt gitarist. 

Til dags dato har Welch gitt ut flere album under eget navn, og i 2001 sluttet han seg til en av New Englands mest elskede bluesinstitusjoner, Sugar Ray and the Bluetones, hvor han ble til 2017, spilte inn fem album og samlet flere Blues Music Award-nominasjoner for bandet på den tiden. I tillegg har Welch spilt inn med blant andre Shemekia Copeland, Ronnie Earl, Danielle Nicole, Duke Robillard, Johnny Winter, Victor Wainwright, Nick Moss, Mannish Boys og Sugaray Rayford. 

Welch forlot Bluetones i 2017 for å fokusere på partnerskapet sitt med Mike Ledbetter, noe som førte til syv Blues Music Award-nominasjoner og dannelsen av Welch Ledbetter Connection i løpet av det første året. Welch har mottatt tre påfølgende Blues Music Award-nominasjoner av Blues Foundation for Instrumentalist-Guitar fra og med 2016, en Boston Music Award for Best Blues Act, og er en inductee av Rhode Island Music Hall Of Fame. 

I 2023 tok Monster Mike Welch fatt på neste fase av karrieren da han signerte med Gulf Coast Records for å lage ny musikk, og ga ut den Blues Music Award-nominerte Nothing But Time.

Mike Welch - Gitar/Vokal
Brooks Milgate - Keyboard
Erkan Özdemir - Bass
Fabrice Bessouat - Trommer

Little Stevens kommende tonetryllere
Her har stjerneskuddet fra Sagene i Oslo, satt seg et stort mål på vokal. Hun het Adama Janlo, første sangen virket hun ordinær. Men etter et par minutter i rampelyset føk stemmen rett til himmels, med røst som varmet hele festivalen. Jeg trodde for et øyeblikk at Chaka Khan, Gladys Knight eller at Whitney Houston hadde igjen oppstått! Dynamikken i stemmen til denne unge damen gjorde at hun gikk videre og vant festivalens Unge Stipend på kr. 30000. Stort for en ung dame. Det var flere av talentene som imponerte publikum, blant annet en ung herre på munnspill, han fremførte en "tribute" til den britiske blueslegenden John Mayall. "room to move", gnistrende munnspill av unggutten. Flere av gitaristene, pianisten og rytmeseksjonen var av topp kvalitet.

Originale Good Time Charlie gjestet Bellman
Moro å oppleve gode gamle Johnny Auglend hos gamlebandet Good Time Charlie igjen. Synes som om han har sittet der hele tiden. Helt sjef! Mens Are Hjelmeland virket uinteressert til tider. Johnny Auglend var frisk som en fisk i alle ledd. Både piano, stemmen, å det nydelige gitarspillet satt rett hos vestlendlingen. Og "jumpbluesen" til Steinar Karlsen på sin Epiphone gitar nøt undertegnede til det fulle. Minner om Rick Holmström og Junior Watson. Rytme seksjonen til Good Time Charlie nytes godt av publikum.

Hamar duo`n på Hovigs Hangar for nytt møte med The Fabulous Thunderbirds
Vi har som sagt sett T-birds mange ganger. Nå en ny utgave av Kim Wilson sitt The Fabulous Thunderbirds. Med allsidige Robert Welsh på piano, orgel, gitar og kor. Mr. Welsh har en årrekke hvert for det meste studiomusiker både hos Delta Groove Records, Severn Records, å hos vår egen stjerne Christopher "kid" Andersen på Greaseland, San Jose i California. Er flere år siden jeg har hørt Robert Welsh, synes han virkelig har gjort store framskritt på spesielt gitar, siden jeg så han sist med Elvin Bishop på Tapperiet under Notodden Bluesfestival midt på 2000-tallet. På piano og orgel har han alltid vist klasse. Men her fikk han lov av munnspillesset Kim Wilson til å brilljere på solo-gitar. Hårene reiste seg flere ganger under Robert Welsh sine gnistrende solospill. Og den nye rytmeseksjonen med Steve Kirsty på bassgitar og Ruby Albin klarte seg utmerket. Tror Robert Welsh vil gå godt sammen med Johnny Moeller og Kim Wilson i fremtiden. The Fabulous Thunderbirds viser fortsatt hvem som kan bluesrock på øverste hylle.

Fredag, 02.08.2024: Transport problemene med Appen til BRAKAR bussselskap kan de skylle ned i dass!!! Sjøl om bussen denne gangen fikk et par avbestillinger og min kollega fikk ordnet to billetter fra Kongsberg til Notodden med nødskrik. Dette tærer på nærvene.

Vi bestemte oss for "TALKIN`BLUES" på Bok og Blueshuset. Oppe på Bibloteket. Her intervjuer bluesskribenten Art Tipaldi artister. Art Tipaldi har lang erfaring på dette, hvert her siden 1999. Denne fredagen kommer Blood Brothers med kompisene Mike Zito og Albert Castiglia. To gitarister fra St. Louis, Missouri. Mike Zito har eget plateselskap kalt "Gulf Coast Records". Mike Zito sliter med å ha blitt alene, mistet sin kone i kreft i fjor. Da er det godt å ha vennen Albert Castiglia, som han har kjent siden barneårene.

Så kom stjerneskuddet D. K. Harrell på 26 år til "TALKIN`BLUES", sammen med den rutinerte sangeren Earl Thomas. D. K. Harrell er et helt nytt blad innen blues og southernblues. D. K. Harrell forteller han hørte B. B. King sin versjon av "the thrill is gone" i bilen til sine foreldre, da han var liten. De spilte den låta opp og opp igjen! Den gikk rett inn i sjelen il den lillegutten, som kommer fra den lillebyen Ruston i staten Louisiana, USA. D. K. Harrell har en glimrende scene utstråling, og en stemme vi bare drømmer om. Mens Earl Thomas er "the old school" med start i kirker. Kor opplæring fra han kunne gå til langt oppe i 20-årene. Han skjønte fort at han ville bli sanger. Soul og blues kom hånd i hånd opp over årene. Har gitt ut mange cd-plater i southernsoul kategorien. Har sunget flere ganger på Notodden. Bodd i England og Danmark i flere år.

Undertegnede dro til Hovigs Hangar for å høre "Amercan ladies in the house"

Tre sterke stemmer fra Statene. Damene Lady A., Terrie Odabi og Annika Chambers med et svensk band i bakgrunnen. Damene fremførte egne spor fra deres siste utgivelser. Undertegnede ble ikke lenge på Hovigs Hangar, siden lydnivået var langt over det tillatte. 112 desibel rev i æregangene. 90 er grensen for lydbilde. Etter fem låter fikk jeg nok av diskanten. Damene sang noen låter sammen og noen hver for seg. PS! Plutselig fikk jeg se en gammel rocker stå borte ved T-skjorte salget til Deep Purple, jammen meg er det ikke Ian Gillan som har lurt seg ut av VIP-teltet en tur. Så da kjøpte jeg en solo-cd med stjernevokalisten til Deep Purple, han signerte cd`n. Moro!

Norsk -amerikansk forbrødring på Bellman
Chicago gitaristen Johnny Burgin gjestet Notodden for første gang, han har tidligere hvert på Røykn Bluesklubb på Slemmestad. Her på Bellmann stod The Jelly Roll Men for den norske delen. The Jelly Roll Men holder høy kvalitet på Chicagoblues. "rockin`Johnny Burgin har viet mye av blueslivet rundt afro-amerikanerne. Pinetop Perkins og TailDragger, to store legender fra Muddy Waters Band og Fishmarket i Chicago. Munnspiller Kent Erik Thorvaldsen, å hans Jelly Roll Men møtte Johnny Burgin i Memphis, TN, USA under en konkurranse for tre år siden. Moro å høre Johnny Burrgin sin tilnærming til Luther Tucker i lydbilde på gitaren. Luther Tucker var James Cotton sin gitarist i solokarrieren til Mr. Cotton på 60-70-tallet. Mange av sporene Chicagobluesgitaristen spilte kom fra hans Delmark utgivelser "straight out of Chicago", fra 1998, "man`s temptation", fra 1999, "grim reaper" fra 2012 og "no border blues" fra 2020. "the Jelly Roll Men" av sluttet med sang av Kent Erik Thorvaldsen med Willie Dixon låta "Nervous" på herlig framføring, her dro Johnny Burgin inn på med et par sterke gitarsoloer.

Folk & Blues Stage i dampende hete med GA-20 fra USA
Trioen hos GA-20 passet på grillen hos Folk & Blues Stage oppe i gata på Notodden. Deres tolkninger av Theodore Roosevelt "Hound Dog" Taylor gir fot i heftig tone. Her er Pat Faherty i sitt ess med slidegitar, rått og kompromissløst. Og Junior Watson sin tidligere bassist nå rytmegitarist Matthew Stubbs er som skutt ut av Brewer Phillips. Tim Carman henger seg på duoen. Og denne nye soulen bandet her gått over til, henger kanskje ikke på greip.

Bok & Blueshuset fikk Louisiana besøk
D. K. Harrell fra Ruston i Louisiana i USA var et nytt og friskt konsept på Notodden Bluesfestival, 26 år ung Afro-amerikansk bluestalent. Nesten som å høre en ung B. B. King, ypperlig kontakt med publikum fra første strofe. Sterk sang, med innlevelse. Det er sånn blues på livescenene skal høres. Hører til sjeldenhetene at en sånn ung fyr på seksogtjueår viser en autoritet med sitt band. Keyboardisten Leon Pendarvis fikk mye tid til å synge og spille soloer på piano og orgel underveis. Kjenner Leon Pendarvis tidligere fra legenden Buddy Guy. D. K. Harrell er stor både i målestokk, og med stemmen. Låtene har mye humor, hans første utgivelse er gitt ut på Little Village Foundation der Jimmy Pugh og Christopher "Kid" Andersen styrer. "the right man" er tittelen på plata til D. K. Harrell. Består av 11 spor. Moro var det at D. K. Harrell fikk besøk på scenen av sangfuglen Adama Janlo fra Sagene i Oslo som går på Little Steven Blues School her på Notodden, hun imponerte publikum og D. K. Harrell.

Lørdag, 03.08.2024: Som vanlig, Fucker BRAKAR opp morgenen på Kongsberg. Så nå ble det igjen Taxi til Notodden. Tragisk App for bare en buss! Bor sikkert 10000 mennesker som skal til Notodden i dag. En bluesfestival som har holdt det gående siden 1988, men busser klarer de ikke å skaffe nok av under en festival hvor det kommer 35000 mennesker. Skam dere, dere som laget dette kaoset mellom BRAKAR og FESTIVAL LEDELSEN på Notodden!

Kø for å komme inn på Bellman
Mens Rita Engedalen og Margit Bakken hos Damer I Blues holdt liv i publikum med sin "yellow moon" og Memphis Minnie låter. Lite nytt live hos damene. Eneste nye med bandet var Espen Liland sin inntreden hos Damer I Blues. Morten Omlid var gitarist hos Rita og Margit, han gikk bort tidligere i år. Espen Liland er en fullgod erstatter hos damene.

Jam med Jon Kristiansen`s Roosterhouse Gumbo Band
Vestfold bandet Roosterhouse Gumbo Band hadde æren i å arrangere Jam på Barrikaden Kro både fredag og lørdag. Støy nivået var høyt da Gjermund "hawker" Håkkerud dro i gang Jammen på sitt piano, sammen med gitaristen Sverre With, Jon Kristiansen sin bassgange fikk liv i Jammen og flere ville være med på dansen. Så meldte magen seg for påfyll, bluesburger på blåkors.

Hovigs gullgutt
D. K. Harrell hadde innfunnet seg på Hovigs Hangar tidlig på ettermiddagen, lørdag. Litt tidlig for folk flest. Ølet hadde nok ikke fått nok fart i blueshodene ennå. Men 26 -åringen fikk fart på håndbevegelsene og plystrelyden rundt det store bandet. Blåserne med trompet og tenorsaksofon får D. K. Harrell i danse modus oppe på scenen i Hovigs Hangar. Han lot Leon Pendravis kjøresoloene på sitt piano, synge D. K. Harrell sine nye spor. D. K. Harrell klemte til med tre Riley "B. B." King låter som var klin like legenden sin opptredener, dette liker publikum. Louisianagutten hopper vilt oppe på scenegulvet. Kaster av seg T-Skjorten, å den store kroppen kommer til syne, vugger rundt bak orgelet til Leon Pendarvis. Plateselgeren som står ved siden av undertegnede gjemmer ansiktet sitt i hendene i fortvilelse. Hele Hovigs Hangar ler av opptrinnet til artisten.

"professor blues" til Bellman for "jumpblues" og "svingblues"
Mitch Woods fra New York flyttet til San Francisco i 1971, spilte på Boogie-woogie barer på vestkysten av USA gjennom hele 70-tallet., før han startet band sammen med Hi-Tide Harris i 1984, så kom Mitch Woods & The Rocket 88`s. Første plate kom i 1985 - heter "Steady date", etter det har han gitt ut 12 album med mange gjester. Her på Notodden Bluesfestival er det vel tredje gangen amerikaneren er her. Denne konstellasjonen er satt sammen av skandinaver, flere av musikerne kommer fra svenske Trickbag (på Hamar Bluesklubb, kveldsblues, 21. September), gitarist er Espen Liland. Mitch Woods er såpass rutinert at han takler nye bandmedlemmer på en utmerket måte. Vi fikk høre låter fra hans store boogie-woogie katalog. Også mange rytm&blues og jumpblueslåter. Svinger som bare f....

Avsluttet mitt opphold under Notodden Bluesfestival på Bok & Blueshuset
Elles Bailey var på scenen da jeg kom tilbake fra Bellman, kjedelig rootsrock, gikk tilbake til Dany`s Cafe og ventet på Nick Moss Band Feat. Dennis Gruenling.

Heftig lydshow fra Nick Moss og Dennis Gruenling på Bok & Blueshuset

Nick Moss Band leverte til de grader, svingblues med høyoktan fra første tone. Kromatiske svingtoner bare gutten fra New Jersey, USA kan formidle her på kloden. Hans tungegymnastikk med munnspillet er unikt blant dagens blåsere. Og sammen med humoristen Nick Moss flyr godtonene rett inn i øregangene til publikum. Det skaper magisk kraft stemning i salen på Bok & Blueshuset. Brasilianeren Rodrigo Mantovani på sin kontrabass løper over, oppover og nedover som en edderkopp på jakt etter bytte. Han, Nick og Dennis er som støpt sammen, mens trommeslageren holder tilbake med rolig cyball bruk. Nick Moss fikk vist oss hva som bor inne i Chicagokroppen med en heftig solo på sin seksstrenger, med store klappsalver fra et stort publikum.

Sjokket kom da vi skulle hjem til Kongsberg, BRAKAR hadde satt opp en ekstra buss som bare gikk til Kongsberg. NYE PÆRER LYSTE HOS BRAKAR! Hvor lenge er vi i paradis.......

Blå hilsen
Dag på Notodden